Største høgdepunktet sidan sist er vel at vi har vore ute og sigla i den nye båten vår. Ein av dei tidlegare eigarane Richard B., var så snill å vere med oss ut ein tur, både for å vise oss båten og for å fungere som los i Poole sitt vanskelege hamneområde. Her er veldig grunnt med eit par utmudra kanalar. Sjølv om disse er godt merka er det kjekt å ha kjentmann med seg første turen, her er nemleg mykje trafikk både av andre fritidsbåtar og store rutebåtar til Kanaløyene og Frankrike.

Vi var veldig nøgde med båten som sigla godt og reagerte kjapt på roret. Det er stor forskjel på ein båt på 6 tonn og ein på 15! Skilnaden på bermudarigg og gaffelrigg er og lett å merke.

Ellers går dagane med til småforbedringar og ombygging. Jared har demontert cockpitten og planlegg fleire endringar. Små problem med å få tak i material har tvunge fram ei midlertidig pause i dette prosjektet. I mellomtida monterar han den nye gamle ankervinsjen vår som blei sendt i posten fra England til USA, frakta som handbagasje til Noreg, og så igjen draksa til England.

Eva malar taket i framrommet, og ergrar seg over dei som har vore der før og grisa utover. Å bruke tid å energi på å kante med tape verkar tåpeleg når nokon har slurvemala på augemål i årevis. Men det må til dersom eg skal få søve om natta. Medan malinga tørkar fjerner eg gammal maling frå dørken i ankerrommet. Her skal det lakkast slik at det er lettare å halde auge med terverket under. Når eg av og til dukker opp i ei luke med ulike dunstar omkring meg kallar Jared meg "Kjemiske Eva". Han skal vere forsiktig med å krenke den som bryggjer te til han.

Fleire bilete kan nytast på eva sin facebook profil i eit album som heiter England.