tirsdag 1. mai 2012




På Pantelleria har vi funne øyparadiset vi har leita etter.  Fyrste morgonen då eg stakk hovudet ut , stod der ein gamal knark og venta. På ei salig blanding av italiensk, fransk og litt nederlandsk, spurte han om vi ville kjøpe raudvin, kvitvin, søtvin, kapers eller oregano? Mest for å vere snill tinga eg ei flaske raudvin av han. 
Den kvelden var vi bedne på ein drink av våre franske vener. Litt før solnedgang  rusla vi over til båten Che te mi. Eg er glad i noko salt med drikke, så eg håpa på at det var satt fram litt potetgull. Og det var der. Så kom vertinna ut med eit brett med assorterte kanapear, og ein bolle med små tomatar fylte med tunfisk. ”Ein skal ikkje undervurdere franske damer på kjøkenet”, tenkte eg glad. Etter ei stund gjekk ho inn og henta ein varm, nylaga quiche. Når den var fortært kom ein heimelaga tiramisu med jordbær på bordet.”Kona mi er fantastisk. Ho er den beste restauranten i Monastir”, sa  Jèan Marie nøgd.  Vi kunne ikkje anna enn å vere einig. Det er ikkje farleg å bu i båt når det er slikt stell å få!
Neste morgon var vår lokale ven på plass med vinflaska vår. Han heitte Pasquale, 75 år gamal, født og oppvekst på Pantelleria. Vinen laga han sjølv, og etter å ha spurt litt, blei vi invitert til å vere med å sjå garden hans. Han kom og henta oss i ein bitteliten turkis Fiat Panda, og vi humpa av garde oppover grusvegane. På det vesle småbruket fekk vi sjå  kjøkenhagen, ein liten olivenlund, ein ”arabisk hage” med sitrontre og tomat, og ikkje minst vinmarkane med sortar som er unike for Pantelleria. Desse brukast til å lage den lokale kvite søtvinen Passito, som han sjølvsagt òg laga. Etter å ha smaka på både raud, kvit og søt frå Pasquales sortiment humpa vi nøgde ned fjellet igjen. I hamna avtala vi at han skulle hente oss neste dag for ei omvisning på øya.
Etter ein såkalla lunsj med Fransoice og Jèan Marie (kylling konfit med sprøsteikte amadinepoteter og smørdampa erter), blei vi henta av Pasquale. Han kjørte oss først gjennom det vakre landskapet til den  vidgjetne innsjøen på øya. Lago er langgrunn og held perfekt badetemperatur i april. Om sommaren er han så varm at ein ikkje kan bade i han. Vi nytta sjansen og sumde heilt ut til der marebakken ledar ned i det djupblåe krateret i midten.  På botnen grov vi opp svart gjørme som lukta promp. Pasquale sa den var bra for huda og raumatiske ledd, så vi smurde kvarandre inn med liv og lyst.
Etter å ha skylt godt av oss kjørte  vi vidare. Etter ei kort vatningspause heime med Pasquale, var vi på vegen igjen, no iført raffe, lånte stråhattar som gjorde at vi såg ganske mafioso ut. Han leda vegen en halvtimes gåtur langs ein sti med flott utsikt over Monastere, ein dal der munkar produserte vin i gamle dagar. Til slutt kom vi fram til ei grotte der damp siva ut. Det var ei naturleg badstue, varma opp av vulkanske krefter.  Berre iført badeklede huka vi oss ned og luska inn i den mørke varmen. Etter eit kvarter kom vi drypande ut at, glade for å kunne tøme ei flaske kaldt vatten over oss. Dagen blei avslutta heime med Pasquale igjen, der seniora serverte te med heimeavla sitron.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar